hele verden ser deg.

mørket omfavner så plutselig. Noen ganger saktere, som å kveles under en spikret dyne. Hvem sitter med makten? Er det ikke mitt liv?

du står der, en halvmerter foran meg, forfølger meg hvoren jeg går. Alltid foran. Du gjør meg blind. Du frarøver meg friheten til å puste selv, og du elsker å holde masken.

Periodevis er jeg tilstede, ikke fordi du vil meg godt, men fordi jeg blir sterkere. Hele verden ser deg. Usynlig, kun for den ignorante.

planten på kjøkkenbenken strutter selv om mine grønne fingre burde gjenspeile noe annet. Så enkelt ser man, den brutale sannheten. Det flyter videre. Livet.

varmen i kaffekoppen sprer seg fra hånden. Det hjelper, men ikke i nærheten av hva han gir meg. Selvfølgelig. Det er jo en helt annen varme, usammenhengende fra det fysiske, reell som bare det. Kjærligheten er sterkere enn alt annet, og du kan prøve, ja, du kan bare prøve å stå i veien, egoistisk som du er.

lyset løsner. Frigir meg fra tilværelsen jeg noen ganger tviholder på, selv hvor godt jeg vet at det bare skader. Et offer for frarøvelse. En svakere setning enn hva jeg egentlig tror, kun fordi jeg… tror på den. Det er egentlig bare en overflate, som du. Ikke ekte, bare oppdiktet. Selv hvor realistisk du føles, skygge, må jeg vinne over deg.

xx.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.