en befriende, rølpete beslutning

jeg har flørta et par år med tanken på kort hår. Jeg synes det har vært spennende å spare, og det ble ganske langt til slutt. Langt og jævla irriterende. Jeg hang meg fast over alt og i alt. Så i natt etter noen glass satte jeg på meg strikket og ba J om å klippe det rett av. Jeg må innrømme at jeg til tider er noe stor i kjeften, og det tok ikke lang tid før det brøt ut i full panikk over «KA I HÆLVETE HAR Æ GJORT«, men det roa seg etter noen intense ca femten minutter. Koster å være spontan.

så nå kan jeg for eksempel endelig knyte sko uten å sette meg fast, hei, jeg kan til og med se skoen (!), og jeg kan gi klemmer uten å henge igjen i skjegg. Ulla skal forresten doneres, som alltid har vært planen hvis det skulle klippes, og jeg håper det er brukbart.

før klipp

S.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..