en befriende, rølpete beslutning

jeg har flørta et par år med tanken på kort hår. Jeg synes det har vært spennende å spare, og det ble ganske langt til slutt. Langt og jævla irriterende. Jeg hang meg fast over alt og i alt. Så i natt etter noen glass satte jeg på meg strikket og ba J om å klippe det rett av. Jeg må innrømme at jeg til tider er noe stor i kjeften, og det tok ikke lang tid før det brøt ut i full panikk over «KA I HÆLVETE HAR Æ GJORT«, men det roa seg etter noen intense ca femten minutter. Koster å være spontan.

så nå kan jeg for eksempel endelig knyte sko uten å sette meg fast, hei, jeg kan til og med se skoen (!), og jeg kan gi klemmer uten å henge igjen i skjegg. Ulla skal forresten doneres, som alltid har vært planen hvis det skulle klippes, og jeg håper det er brukbart.

før klipp

S.

en hverdag

i skrivende stund sitter jeg ved spisebordet vårt. Et bord vi fant gratis på Finn i anledning bryllupsfeiringa vi hadde i fjor sommer. Da var det fylt med kaker og mat, mens nå har lysestaker, krukker og vaser okkupert halve bordplaten. Det er er forfallent bord, og jeg liker det. Forfalne, visna ting..

her sitter jeg ofte et par timer de morgenene jeg ikke må være andre steder. Jeg svarer på mail, sender fakturaer og drikker kaffe. Leser litt nyheter, særlig agurknytt, og får oversikt over de obligatoriske tingene som skal skje resten av uka. Resten er relativt spontant.

når jeg ikke sitter her, er jeg i møter, på jakt eller på oppdrag. Vi kan gå mer detaljert inn på disse senere. Nå skal jeg fikse meg, dra ut og returnere gammel moro.

håper mandagen er fin.

S.

ny sesong

det er lenge siden. Lenge siden jeg leste en bok, siden jeg hadde en hobby. Det er lenge siden jeg hadde skrivelyst og det er lenge siden jeg har hatt samme roen i meg som det jeg har nå. Kanskje er det første gang jeg har ordentlig ro. Jeg har innsett at jeg er en smule dårligere til å takle stressende dager enn hva jeg hadde inntrykk av før. Kanskje fordi dagene suste forbi uten at jeg helt rakk å få med meg hva som egentlig skjedde. Kanskje fordi jeg hadde feil fokus. Utover, ikke innover.

fokus kan være så diffust, forvirrende. Når vet jeg hva jeg skal fokusere på? Nå-tiden og fremtiden er et fokusområde, men hva skal til for at jeg har øynene åpne og faktisk ser hva som skjer her og nå? Hvorfor er jeg alltid etterpåklok? Det er så typisk, å ikke se det som skjer rett foran øynene mine. Eller bak.

jeg tenker at det er litt fint. Det å se tilbake et hel-halvt år av gangen, på hvem jeg var. Jeg gjorde i grunn akkurat de samme tingene som jeg gjør nå.

det er en fin ting, tenker jeg, å se tilbake. Gjøre en liten analyse av valgene som er tatt, reflektere. Det handler ikke for meg om å ende opp med en konklusjon. Det handler om å lære, å forstå. I hvert fall prøve. For hvis jeg ikke hadde reflektert over fortiden, ville jeg aldri vært der jeg er i dag.

S.

table tales

sponset innlegg

da vi skulle dekorere til bryllupsfesten ønsket vi det så avslappet som mulig. Vi var opptatt av at folk skulle føle seg som seg selv, så kleskoden var egen tolkning av «pent og sommerlig». Festen holdt sted i svigerfars hage, barndomshjemmet til Joachim, som de på magisk vis hadde klart å holde grønn og blomstrete etter tidenes sommertørke.

jeg er ikke akkurat kjent for å være tidlig ute, så tilfeldigvis en måneds tid før festen oppdaget jeg Table Tales på Pudder sin årlige sommerfest. Jeg hadde lagt meg en tanke på hvordan borddekkingen potensielt kunne se ut, men jeg grøsset over tanken på å handle inn shitloads med tallerkner og sånt som vi ikke kom til å få bruk for i ettertid. Sjelden man har bruk for 60 enheter av hvert slag med mindre man er over gjennomsnittet glad i å organisere fest.

SÅ. Da jeg fant ut at det finnes utlån av borddekking, altså sinnsykt fin borddekking, ble jeg kvalmende glad. Table Tales fører en diverse blanding av vintage og nytt dekketøy med særpreg, samt bl.a. Anette Krogstad som er en utrolig dyktig keramiker. Jeg stylet selv bordene, og dekket på med tallerkner i beige fra Anette Krogstad, gullbestikk, krystallglass og vintage glass i grønt og oransje. Vi hadde også stilkvaser, grå kaffekopper fra Mateus, og lyslykter fra Ittala. Blomstene kjøpte jeg på Stortorvet, og bladkransene i taket laget jeg sammen med en barndomsvenninne. Bordene ble akkurat passe pynta, og jeg ville ikke byttet ut noen ting. Jeg ble i hvert fall sykt fornøyd.

hagen ligger rett ved et vann, som er fylt med siv og omgitt av trær og bevere, så det er jo bare helt vilt fint der. Jeg er blitt så glad i den tomta. Svigerbror bygde en bar av paller og en gammel høvelbenk, og svigerfar lagde sittebenker av trestammer fra tomta. Vi hengte også opp hengekøyer, og været var SÅ MED. Du skjønner greia. Sykt idyllisk.

til slutt vil jeg si tusen, tusen takk til Margrete i Table Tales for lån av nydelige produkter, og til dere som skal arrangere fest, alt fra større fester som bryllup og konfirmasjon til mindre selskaper som bursdag eller bare en litt annerledes middag bør sjekke ut nettsiden deres HER ❤

S.

så jævla gift

haha, nå er vi så jævla gift. Sommeren ble godt utnyttet, og i starten av august feiret vi giftemålet vårt sammen med venner og familie. Vi gjennomførte selve bryllupet i all hemmelighet med en håndfull utplukkede for halvannet år siden. Planen var vel egentlig å aldri fortelle at vi hadde gjort det, samt bruke to vitner som ikke kunne spores, men så var det noe som klødde i festfoten allikevel. Jeg synes oppmerksomheten rundt selve konseptet er noe overveldende, men nå har vi hatt to utrolig vellykkede feiringer av kjærligheten.

photo / Martin Rustad Johansen

S.

tranquila

…eller bare «rolig».

det har vært som jeg sa i forrige innlegg, en pangstart på året. Nå er jeg tilbake fra en etterlengtet to uker lang ferie i Mexico. Vi hadde base i Tulum som var i overkant turistifisert for vår smak. Meksikanerne der var slappe, og det virket som om de la igjen personligheten sin hjemme da de dro på jobb. Men selv om de var som de var, og vi er som vi er, vet vi å nyte livet uansett.

den siste uka leide vi bil og krusa rundt. Vi hadde et pit stop i Valladolid (ref. bildet av parken og kirka) den ene dagen, på vei til Izamal (ref. bildet av den gule byen). Der fant vi en bruktbutikk, hvor jeg kjøpte en supertacky nattkjole som enten var fra nittitallet eller fra en meksikansk variant av Kondomeriet.

ellers har vi bada, tæna, spist, og drukket masse Tequila, som de fleste andre gjør på ferie, hehe. Jeg har noen ruller med analogt, tar alltid med det på ferie, som jeg gleder meg til å få fremkalt også, så det blir kanskje litt flere bilder!

S.

litt, bare litt

det har mildt sagt vært en pangstart på året. Jeg har druknet meg i arbeid og nedprioritert alt som går innunder husvask, mental helse og blogg. Vært et rotehue uten like, og gjort tusen ting på en gang. Jeg har til og med fått en noe innpåsliten strek under det ene øyet (ref. bildet). Denne uken har vært relativt rolig, så hei, nå har jeg fått landet litt. Litt.

folk med vanlige jobber har gjort meg oppmerksom på påskeferien som kommer snikende fra sidelinjen. Så deilig, tenker jeg. Alle mine «sjefer» er på vei til fjellet, og det blir rimelig godt å ha Oslo for meg selv (har god fantasi).

s.

moteuker, moteuker

ph Adam Katz Sinding

fra visningen til ESP

ph Adam Katz Sinding

ph Søren Jepsen

ph Adam Katz Sinding

så denne sesongen rakk jeg å få med meg Oslo Runway og Copenhagen Fashion Week som begge var i månedskiftet januar/februar. Jeg var så heldig å få gå visningen til Elisabeth og merket hennes ESP. En første gang for alt, sa jeg og fikk blackout mens jeg gikk den innøvde ruta. Jeg har ikke vært så redd siden den gangen på Cuba i fjor da jeg ble meid ned av en bølge og kasta inn på land. Det gikk heldigvis fint begge gangene.

ellers var fine Køben regnfull da vi var der, og vi hadde booka for mange visninger, så den rolige turen vi egentlig hadde tenkt ut ble fort et tredagers maraton. Det var uansett litt deilig å se at mange av de danske visningene ikke var så langt over de norske i standard, som man kanskje skulle tro.

s.

jeg har falne roser foran meg

jeg har falne roser foran meg.

vanligvis hadde jeg kastet dem i søpla, kanskje beholdt de aller fineste, men nå,
nå har de stått slik, alle sammen, i flere uker.

det får meg til å tenke.. Er disse rosene en illustrasjon av det som skjer inni meg? For en provoserende tanke, men også litt tilfredsstillende. For et rot.

s.

costume awards

vel, hallo.
torsdag 25.januar dro jeg med meg kjendisvenninna mi Martine på Costume Awards. Før selve utdelingen var jeg på Gevir og fikk fikset hår og sminke, det var nice å slippe å gjøre det selv. Elite Helse sto bak ansiktsbehandlingen og det jeg var mest glad for med dette vorspielet var ansiktsmasken som jeg ikke aner hva heter, den var svart og den svei, men det var digg.

jeg hadde på meg mine egne klær, smykker og sko..

ellers er jeg bransjekritisk og håper i fremtiden at det blir mer fokus på det som faktisk er mote når det kommer til flere av kåringene, som eneste rene motekåringsarena i Norge. Det burde være unødvendig å si.

xx.