en befriende, rølpete beslutning

jeg har flørta et par år med tanken på kort hår. Jeg synes det har vært spennende å spare, og det ble ganske langt til slutt. Langt og jævla irriterende. Jeg hang meg fast over alt og i alt. Så i natt etter noen glass satte jeg på meg strikket og ba J om å klippe det rett av. Jeg må innrømme at jeg til tider er noe stor i kjeften, og det tok ikke lang tid før det brøt ut i full panikk over «KA I HÆLVETE HAR Æ GJORT«, men det roa seg etter noen intense ca femten minutter. Koster å være spontan.

så nå kan jeg for eksempel endelig knyte sko uten å sette meg fast, hei, jeg kan til og med se skoen (!), og jeg kan gi klemmer uten å henge igjen i skjegg. Ulla skal forresten doneres, som alltid har vært planen hvis det skulle klippes, og jeg håper det er brukbart.

før klipp

S.

en hverdag

i skrivende stund sitter jeg ved spisebordet vårt. Et bord vi fant gratis på Finn i anledning bryllupsfeiringa vi hadde i fjor sommer. Da var det fylt med kaker og mat, mens nå har lysestaker, krukker og vaser okkupert halve bordplaten. Det er er forfallent bord, og jeg liker det. Forfalne, visna ting..

her sitter jeg ofte et par timer de morgenene jeg ikke må være andre steder. Jeg svarer på mail, sender fakturaer og drikker kaffe. Leser litt nyheter, særlig agurknytt, og får oversikt over de obligatoriske tingene som skal skje resten av uka. Resten er relativt spontant.

når jeg ikke sitter her, er jeg i møter, på jakt eller på oppdrag. Vi kan gå mer detaljert inn på disse senere. Nå skal jeg fikse meg, dra ut og returnere gammel moro.

håper mandagen er fin.

S.

litt, bare litt

det har mildt sagt vært en pangstart på året. Jeg har druknet meg i arbeid og nedprioritert alt som går innunder husvask, mental helse og blogg. Vært et rotehue uten like, og gjort tusen ting på en gang. Jeg har til og med fått en noe innpåsliten strek under det ene øyet (ref. bildet). Denne uken har vært relativt rolig, så hei, nå har jeg fått landet litt. Litt.

folk med vanlige jobber har gjort meg oppmerksom på påskeferien som kommer snikende fra sidelinjen. Så deilig, tenker jeg. Alle mine «sjefer» er på vei til fjellet, og det blir rimelig godt å ha Oslo for meg selv (har god fantasi).

s.

C O S T U M E

ph Martine Stenberg

herregud, jeg er en del av Costume!

fra i dag er jeg altså en moteblogger og influencer under Norges største motemagasin, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle i det heletatt nærme meg, siden jeg ikke er av den mest kommersielle motefjotten. Så nå blir det faktisk en aktiv blogg her inne, hehe, og jeg gleder meg veldig samtidig som jeg er skitredd, spent og nervøs. Du kan lese et lite intervju om meg her. Håper dere henger med på reisen. Kødda, skal ikke være helt klisjé heller.. Men jo. Heng med.

xx.

når vinteren føles evig.

hvert år, typ fra 1.jan, så er jeg klar for vår igjen. Dette året ser det så hvitt ut der ute at jeg vurderer å gå i dvale og våkne en gang i april. Kjenner mer og mer på hvor deilig det vil bli å flytte utenlands når det er tid for det. Jeg synes at Norge er et nydelig land, men jeg er bare veldig, veldig lite glad i vinter.

alle andre sesonger, bortsett fra vinteren, er jeg glad i. Det er mye enklere å kle seg pent, jobben min er ekstremt mye enklere, sollys, og det å ha en normal gange (gåstilen til x antall mennesker, inkludert meg, om dagen minner meg om svømmeføtter på et brennende underlag, se for deg det).

for et vidunderlig klagete innlegg dette ble. Det er godt å klage i blant, og alle dere kronisk smørblide, overpositive sukkerklumper kan bare drite i å kommentere dette innlegget.

xx.

Paris

forrige uke var jeg i Paris, eller Mekka som mange kaller det. Grunnen til at jeg reiste var ikke for å dra på masse shows (det var Fashion Week), det var rett og slett for å bli litt bedre kjent med byen og deler av bransjen der.

da jeg skulle ut og finne noe mat første kvelden, kom jeg over et lokale der det var tydelig at de forberedte til en motevisning så jeg gikk bort og pratet og spurte om jeg kunne få se den. Og det gjorde jeg.

snublet over mange aktuelle mennesker og eventer i løpet av disse fire dagene jeg var der, og det får meg til å tenke på at det ikke er så vanskelig å komme seg opp og frem, det gjelder blant annet å ha litt flaks, være uredd, imøtekommende og ydmyk. Og å se noe representabel ut. Det er sant, ingen jeg møtte fra utenlandsk bransje visste hvem jeg var eller hadde sett noe jeg har gjort og likevel fikk jeg innpass flere steder. Og ikke spurte de om hvor mange følgere jeg har på Insta heller.

jeg dro fire dager alene, uten noen plan annet enn å dra på residensen til den norske ambassadøren på champis og kanapéer som jeg og en knippe flotte folk var invitert til på onsdagen. Neste gang jeg drar skal jeg bli kjent med enda flere, og neste etter der enda flere, så får vi se hvordan dette ender.

snakkes.

xx S.

 

gjenoppdragelse

ph Jonathan Vivaas Kise

jeg er en av de som blir veldig lett distrahert. Jeg heller vin i glasset, hodetelefoner er godt plassert og setter lista på play. Nå, i stedet for å skrive, har jeg sittet i en halvtime og sunget for full hals til Beyoncé.

en av de tingene jeg hater i hverdagen (for jeg er ganske flink til å legge bort i helgene), er mobilbruken min. Det er faktisk fascinerende hvor mye tid jeg kan bruke på hjerneløs scrolling gjennom Insta, Facebook og andre tidsløsende apper. Rister på hodet og stirrer på det levende lyset foran meg, som er presset ned i en gammel gin flaske.. Mobilbruken min har plaget meg ganske lenge nå, og jeg har ikke gjort noe for å endre på det. Det er på tide.

jeg skal ikke kutte ned på å publisere ting. Det er faktisk utrolig hvor lite tidkrevene dét er. Jeg skal kutte å scrolle når jeg egentlig har tusen andre ting å gjøre, altså i arbeidstiden. Det å være freelance og styre sin egen arbeidstid, har blitt vanskelig til tider siden jeg har liten til null selvdisiplin. Jeg vil gjøre ting som gir meg noe, som inspirerer meg til å fortsette, til å jobbe, og til å lage ting. Det er lenge siden jeg har gått ordentlig inn for å lage noe, og jeg savner det iherdig.

merkelig hvordan mange blogginnlegg blir til en eller annen slags pep talk til meg selv. 

så nå er jeg halvveis i vinglasset mitt og prøver å komme på noe triks til meg selv for å forhindre elendigheten.

  • jeg kan slå av mobilen. Dette er forsåvidt smart, men det blir noe problematisk da jeg må ha tilgang på mail og generell kommunikasjon 24/7 (sitter altså ikke på kontor, som du kanskje vet). Så det er nei.
  • jeg kan klaske meg i ansiktet hver gang jeg innser at jeg scroller. Jeg tror ikke denne funker så bra på meg egentlig, siden jeg bokser og er vant med slag i trynet. Ser muligens også noe snålt ut hvis jeg for eksempel sitter på bussen. Så det er også nei.
  • jeg kan deaktivere varsler. Problemet her er at jeg sjekker særlig Instagram uansett. Jeg kan dog logge av Insta i arbeidstiden. Det kan funke. Dette må jeg prøve.
  • når jeg har hjemmekontor, kan jeg ta et tips jeg nettopp så en video på. Jeg kan utsette distraksjonen for fare ved å som i videoen, legge dingser som distraherer meg (mobil, pc, etc) på gulvet, dekke den med en bolle/skål, sette bordben oppå bollen/skåla, legge et favorittplagg oppå bordoverflaten, fylle et stekebrett til randen med for eksempel saft, som da seff plasseres oppå favorittplagget. Hinder. Absurd, men kan funke. Må teste.

ja, nå må jeg bare si at jeg begynte å scrolle på både Insta og Facebook igjen.. fyller på vinglasset. Tror jeg runder av her, kom kanskje ikke fram til noen «heureka». Nå er det jo kvelden og det er litt greit å drive dank, men nei. Vinen forteller meg at jeg burde lage noe, så det skal jeg gjøre. Jeg skal tegne.

vi snakkes.
S.

 

back on track

ph Søren Jepsen for British Vogue
kjole lånt fra Epilogue by Eva Emanuelsen, sko lånt fra H&M. Resten er mitt.

neimen HEI. Er back on track fra ferie og bloggepause. Ble som vanlig kasta rett i arbeid da vi møtte på august, som faktisk er ganske deilig i og med at jeg da ikke har tid til å tenke på om jeg er klar eller ei.

motebransjen pleier å gå i en eller annen slags dvale i juli, der vi føler for en måneds detox etter all champagnedrikkinga vi vanligvis bedriver. Så denne måneden drikker vi det andre som er å finne på polet, og spiser pasta istedenfor cupcakes og makroner.

hø hø.

nå er detoxen over og vi er akkurat ferdig med Oslo Runway aka fashion week. Ble litt sånn kjapp, kjapp dette her, men da er i hvert fall første innlegg ute.

nyt søndagen videre.
xx S.

regn ute, flora inne.

jeg har vært helt elendig på å ha blomster i hus. Det er jo ganske hyggelig, og litt mer livlig en den trøtte kaktusen som står borti det ene hjørnet. Forleden dag gikk jeg ut og plukka litt, og disse er vel egentlig ugress, men det gjør ikke noe. Bortsett fra den i midten da, den er ikke ugress, og heller ikke plukka av meg for den fikk jeg. Uansett, ville bare si at det er kos med blomster.

God helg.

PS: ja, jeg skal vaske vinduene, mamma.
xx.

lugg

ph / Maja Hattvang

var innom Pål på Gevir Eger i går og fikk meg en lugg. Har ikke hatt kort lugg siden jeg var ca 15 år, og det er veldig uvant og veldig irriterende.

sitter her og tenker på folk som inspirerer meg. Folk som i venner, og Maja er en av dem. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og hver gang jeg treffer henne får jeg litt bakoversveis (det er ikke fordi hun blåser på meg). Maja er bare så flott, og har bra stil, ser rein ut og får meg til å føle meg avslappet, også har hun spennende interesser. Hun lager ting, og er en av de folkene som når hun rører ved noe så blir det bare bra uansett. Synes jeg da. Så Maja, takk for at du er deg.

nå skal jeg lage noe.
xx.